Den første bloggoppgave fra foreleser Cecilie Staude innebærer at jeg skal skissere noen hovedtrekk i den rivende medieutviklingen vi er inne i.  Deretter skal jeg forklare hvorfor jeg tror vi mennesker bruker tid i sosiale medier. Avslutningsvis skal jeg drøfte om hvordan bruk av sosiale medier kan bidra til maktdeling og demokrati.

Tidligere var det kun maktpersoner og journalister som hadde privilegiet til å ytre seg, slik er det ikke lenger. I dag kan hvem som helst ytre sin mening noe jeg vil gå dypere inn på senere i dette blogginnlegget. Vi er mer aktive enn tidligere, vi kan engasjere oss på Facebook, Twitter eller via blogger samtidig som vi kan nå ut til hvem som helst. Vi har muligheten til å engasjere oss globalt og ikke bare lokalt. Digitaliseringen av de ulike mediene har ført til at vi kan spre ytringer fra hele verden i løpet av kort tid.

Medieutvikling

Våre medievaner har vært i rask endring den siste tiden. Fenomener som var totalt ukjente for noen år siden har i dag blitt allmannseie og allmennkjent. Smarttelefoner har overtatt for de andre mobiltypene og med det ser vi en helt ny måte å handle på når det kommer til applikasjoner. Sosiale medier er ikke like spennende som den en gang var, men det har blitt en del av vår hverdag.

I dag leser vi nyheter på en helt annen måte enn tidligere. Vi kjøper ikke lenger papiraviser som kommer ut en gang om dagen. Vi blir oppdatert hver eneste time, minutt og sekund. Internett har gitt oss tilgang til å lese nyheter gratis på nett. Enkelte mediehus har valgt å legge på en ekstra avgift for å få tilgang til spesielle artikler og innhold. Facebook har kommet med en forholdsvis ny tjeneste Instant Articles som utfordrer mediehusene sin web platform. Du kan lese mer om mine tanker rundt påvirkningen Instant Articles vil ha for mediehusene her. Ved at man har tilgang til nyheter og annen viktig informasjon på andre plattformer gratis gjør dette at  inntektene til de ulike mediehusene synker, grunnen til det er fordi leserne i mindre grad er villige til å betale for innhold de kan hente andre steder.

Nedenfor har jeg presentert en graf for hvordan papir- og nettaviser har utviklet seg fra perioden 1960-2014. Grafen er hentet fra TNS gallup, her ser vi en markant nedgang i papiraviser fra rundt 2003 samtidig som vi ser en gradvis økning i bruk av nettaviser. Dersom vi følger utviklingen slik den er nå ser vi at nettaviser allerede har dominert overfor papiraviser siden 2014.

Skjermbilde 2016-05-03 kl. 13.47.25

Da fjernsynet kom fikk vi mennesker en helt annen påvirkningskraft nemlig lyd og bilde. Lyd og levende bilder gjorde at vi kunne øyeblikksformidle. Politiske temaer og debatter ble diskutert på TV. Samtidig som seerne ble eksponert av bilder og lyd fra internasjonale katastrofer og konflikter. Dette skapte engasjement blant oss. TV har lenge dominert som en informasjon og underholdningskilde.  Det har lenge vært spekulasjoner om hvorvidt TV er på vei ut og nyere tall støtter opp denne påstanden.

I en fersk rapport fra nordicom forklarer de at den tradisjonelle formen for å se på TV er nokså stabil totalt sett (74% av Norges befolkning ser på TV daglig.) Ikke overraskende ser yngre mindre på TV i forhold til de eldre. Eldre voksne er de som ser mest på TV, noe som er forholdsvis naturlig i og med at de som blir eldre i dag er oppvokst med TV og bruker dette som informasjons og underholdningskilde. Barn, unge og unge voksne ser mindre på TV enn den forrige generasjonen naturlig fordi de er oppvokst med ulike kilder til informasjon og underholdning. Personlig ser jeg svært lite på TV, ofte bruker jeg det som støy i bakgrunn, mens jeg holder på med andre ting. Der i mot ser jeg mye på nett-TV og benytter meg av tjenester som Netflix og D-play, kanskje du gjør det samme?

Streaming tjenester

Internett har hatt en av de mest markante innvirkningen på medieutviklingen. «Internett er en flopp. Det er en motegreie som vil dø ut om et par år» sitat fra Leif Osvald i 1996. Vi kan le og flire av dette sitatet når vi ser hvor internett er i dag og hvilken betydning det har hatt for oss. Sitatet nedenfor mener jeg beskriver redselen vi har for det ukjente:

«Det nye virker ofte skremmende fordi det utfordrer vaner og gamle mønstre» – Staude og Marthinsen (2013, 23)

I en rapport fra TNS Gallup  Folks Medievaner 17-09-15 @Futsaeter OFF blir vi presentert for følgende modell/graf:

2015_lesertall_avis_-medieutvikling-1960_2015_980x674

Vi ser ved hjelp av denne grafen at internett har hatt den mest markante økningen av alle mediene. Det er internett som gjorde at vi begynte å lese aviser på en annen måte enn tidligere. Internett har også endret måten vi ser TV på. Online-TV (nett-TV) er en tjeneste som gjør at TV-programmer og filmer blir tilgjengelige på internett ofte ved hjelp av streaming. Det største TV-kanalene tilbyr slike nett tjenester. TV3 har TV3play, TVNorge har Dplay, TV2 med TV2 Sumo og NRK med NRK nett-TV. NRK og TV3 sine nettjenester er gratis, mens derimot Dplay og TV2 sumo må du betale en avgift pr. måned.

Nett-TV gjør at vi selv kan bestemme hva vi skal se og når vi vil se det. Dette kaller vi for mediekonvergens ved at TV og internett smelter sammen. Når du ser TV2 nyhetene på TV og de presenterer nyheten og avslutter med at du kan lese resten av artikkelen på deres webside er også en strategi for å smelte de ulike mediene sammen.

I tillegg til at de tradisjonelle TV-kanalene er synlig på internett byr aktører som Netflix på stor konkurranse. Tidligere i oppgaven avslørte jeg at jeg ikke ser særlig mye på tradisjonell TV, men at Netflix er tjenesten er foretrekker. Tenk deg godt om hvor mye ser du egentlig på TV? Har DVD og streamingtjenester tatt over for mye av vår tradisjonelle TV-titting? I en artikkel på Kampanje.no (2016) forklarer de at Netflix er større enn både TV3 og TVNorge.

«Nye tall fra Mediavision viser at nordmenn høsten 2015 i snitt så 33 minutter nett-tv hver dag. Nærmere 40 prosent av 15- til 74-åringene i Norge så tv på nettet i løpet av en gjennomsnittsdag i høst».

Jeg tror vi kan forvente å se mer av tjenester som Netflix, dette mener jeg er veien å gå. Mennesker i dag vil ha muligheten til å se på det de vil, når de vil og viktigst av alt hvor de vil. De vil ikke være avhengige av å måtte været på et bestemt sted til en bestemt tid får å se på programmet de ønsker. Dette er kravene vi mennesker har til dagens TV og de som ikke henger med i utviklingen velger jeg å anta at kommer til å miste en god del med seere i fremtiden.

Hvorfor bruker vi tid i sosiale medier?

Vi mennesker har et behov for å skaffe informasjon, kommunisere, dele opplevelser med andre og få tilbakemeldinger. Jeg vil tro at flere velger å ta del i sosiale medier for å få dekket det behovet. Vi har lyst til å vite hva som skjer og mye av det finner vi på sosiale medier. Vi ser hva de nærmeste rundt oss gjør, samt at vi kan få et innblikk i hva andre kjente personer gjør som vi ikke hadde tilgang til tidligere. I tillegg til dette vil vi gjerne få informasjon fra andre enn de tradisjonelle mediene, slik at vi får et bredere perspektiv og en dypere forståelse over situasjonen. De nye mediene har ikke erstattet de tradisjonelle, men vi kan se på dem som et tillegg. Grunnen til det er fordi vi bruker de sosiale mediene til å dele våre meninger eller synspunkter om hendelser vi har blitt presentert for i de tradisjonelle mediene.

Mange får også kanskje følelsen av å være nødt til å ta del i sosiale medier fordi alle andre gjør det, mange av oss er redde for å gå glipp av noe som andre får tilgang til. Det er mange som skiller den digitale virkeligheten og virkeligheten, men sannheten er at det kun er en virkelighet og det digitale er en del av den. Vi har ikke lenger en fullstendig hverdag uten den «digitale virkeligheten». I dag er sosiale medier en del av hverdagen vår.

«Fatisk kommunikasjon er ofte tilsynelatende formålsløs, åpenbar, uinteressant og til og med irrelevant, men like fullt en del av prosessen for å fylle iboende menneskelige behov for sosialt fellesskap og gjensidig anerkjennelse» (Aalen 2013, 67)

Dette sitatet fra Ida Aalen sin bok syns jeg beskriver godt og et dekke for hvorfor mange bruker tid i sosiale medier. Ofte stiller man ikke de store og dype spørsmålene man har i løpet av et år, men kanskje heller småpraten som Bronislaw Malinowski kaller for fatisk kommunikasjon. Dette er en kommunikasjonsform vi opplever mye av på sosiale medier og kan være mye av grunnen for hvorfor mange velger å fortsette å oppholde seg på de ulike plattformene. På den måten kan vi opprettholde og etablere sosiale relasjoner ved å bruke sosiale medier til sladder og småprat samtidig som vi får et innblikk i hva andre driver med.

Nysgjerrighet er en faktor jeg tror spiller en stor rolle for hvorfor vi bruker tid i sosiale medier. Sosiale medier har gjort at vi kan følge med på kjendiser over hele verden, idrettsstjerner og andre viktige personer, det er ingen tvil om at det er nysgjerrigheten vår som er den drivende motivasjonen dersom vi følger disse personene på enten Twitter, Facebook eller Instagram. Mange Facebook brukere bruker mye tid på å se på andres profiler derav bilder og statusen for å holde seg oppdatert og underholdt av hva andre bedriver tiden sin med. Det første jeg gjør når jeg står opp er å sjekke iPhonen min for å se om det har skjedd noe nytt, det er også det siste jeg gjør før jeg legger meg. Kan nysgjerrigheten ta litt overhånd?

Ovenfor har jeg drøftet og sett på hvorfor vi bruker sosiale medier, men hvordan vi faktisk bruker sosiale medier kan variere. Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen tar for seg tre ulike brukermåter i boken SOSIAL KOMMUNIKASJON,  PERSONLIG – SAMTALE – VERDI fra 2013.

Kikkere – er de som opptrer passivt i de ulike mediene som konsumerer innhold og i liten grad bidrar til innholdsskaping eller deling. Tidligere har det vist seg at dette var den største gruppen på sosiale medier. Nyere tall viser at de passive brukerne blir færre.

Delere – er de som bidrar med å skape innhold av og til, de er mer flinke til å dele andres innhold. Denne gruppen gjør at vi sprer innhold slik at det kan nå ut til en større gruppe. Dersom ingen deltakere hadde delt innholdet som dukker opp på f.eks Facebook, ville vi ikke hatt den betydelige spredningseffekten dette mediet har.

Skapere – er de som aktivt bidrar med å fylle de ulike mediene med innhold. Dette kan være ved å skrive egne innlegg, kommentere på andres innhold, laste opp bilder eller videoer. Denne gruppen gjør at det gir en verdi å være på sosiale medier, de skaper innhold som gjør at vi har noe å følge med på. Dersom det ikke hadde vært noen skapere på Facebook, Twitter eller Instagram ville disse mediene vært lite verdifulle.

Du kjenner deg kanskje igjen, men klarer ikke helt å velge hvilken gruppe du hører til? Det er ikke så rart fordi mange av oss hopper ut og inn av de ulike gruppene. I det ene øyeblikket skaper man innhold, mens neste dag kikker man bare. Tidligere kunne jeg helt klart kalle meg en kikker, men etter at jeg opprettet denne bloggen dette semesteret har jeg blitt mer opptatt av å skape og dele innhold. Hvilken gruppe hører du til?

Maktdeling og demokrati

Med demokrati tenker jeg med engang; folkestyre, frie valg, stemmerett, ytringsfrihet, å ivareta individets grunnleggende rettigheter og rettssikkerhet. Dette er stikkord som kanskje dukker opp i hodet ditt når vi snakker om demokrati også? Hvordan kan egentlig sosiale medier være med å styrke vårt demokrati?

Sosiale medier gir oss (brukerne) en mulighet til å si vår mening til andre på en enkel og effektiv måte samtidig som vi kan spre budskapet til en stor mengde med mennesker på veldig kort tid. Twitter er en kanal som har gjort det mulig for oss å komme i konversasjon med viktige mennesker som f.eks vår statsminister Erna Solberg. Samtidig som politikerne kan få en mer direkte dialog med velgerne sine. De kan spørre velgerne sine direkte og få et personlig svar fra hver enkelt. Dette ville vært svært omfattende og tidkrevende for mange år siden, i dag kan politikerne sitte med mobilen i hånden og lese hva velgerne deres vil ha.

«Politikerne snakker ikke lenger til velgerne sine, men med dem!»

Sosiale medier gjør det enkelt å dele tanker og meninger, men de har også gjort det enkelt å få tak i og skaffe informasjon. Vi ser at de tradisjonelle mediene i dag benytter seg av sosiale medier for å finne informasjon de mangler. Sosiale og tradisjonelle medier utfyller hverandre på mange måter. Makten deler seg. Noen mister makten til mange – de som har mye makt må dele den med fler. Denne maktspredningen kommer som et resultat av at flere mennesker tar i bruk de nye mulighetene for påvirkning og innflytelse som ny teknologi og tilgang til internett har gitt oss. Jeg ser på maktdelingen som noe veldig positivt. Hvis vi ser det fra bedrifter som produserer ulike produkter til forbrukere, ser vi at dersom kundene kan være med involverte i produksjonen av de ulike produktene hjelper dette bedriften med å lage bedre produkter til forbrukerne som gjør at kundetilfredsheten øker.

Ved at Ola Nordmann kan fortelle en masse med brukere om sine meninger rundt politiske temaer og skape debatter er med på øke engasjementet til folket. Dette er et viktig element som faller i positiv retning for vårt demokrati. Rundt dette temaet finnes det mange motstridene teori.  Personlig tror jeg at vi styrker vårt demokrati ved at ALLE har muligheten til å si sin mening og skape en debatt om noe man selv oppfatter som viktig og som man vi skape en debatt rundt. Dette er en mulighet land med begrenset eller ingen ytringsfrihet har og som vi bør benytte oss av for å nettopp gjøre hverandre mer kunnskapsrike og informerte.

Internett og ny informasjons- og kommunikasjons teknologi gjør at vi kan kommunisere med andre enkelt og raskt. Kommentarfelt på Facebook, Twitter og blogger gjør at vi kan ytre oss og si vår meningen som jeg tidligere i innlegget har omtalt som noe positivt. Kvaliteten på ytringene vi ser i sosiale medier er ikke alltid like positive og seriøse. Dette er en stor utfordring med de nye mediene hvor absolutt alle har mulighet til å ytre seg. Kvaliteten på ytringene har gått kraftig ned. Dette er fordi i de aller fleste kommentarfeltene dukker kommentarene opp både usensurert og redigert. Vi har sett flere tilfeller den siste tiden hvor bloggere og TV2 sin Facebook side skriver at useriøse og sjikanerende kommentarer vil bli fjernet. Det er positivt, men hvor skal man sette grensen? Hvor går grensen for sjikanerende kommentarer? Kan det stride mot vår ytringsfrihet? Hvordan skal vi håndtere dette problemet?

Sosiale medier styrker ikke bare vårt demokrati, men det truer også makten til de tradisjonelle mediene. Tidligere var det mediehusene som selv bestemte hva som skulle komme på trykk, noe de fortsatt gjør, men likevel ikke kan komme utenom. Det er ikke slik at de tradisjonelle mediene skal sette agendaen, vi er i større grad med på å sette dagsordenen ved at bloggere og andre brukere av sosiale medier velger hva vi vil ha fokus på i samfunnet. Dersom de tradisjonelle mediene ikke vil belyse et tema du mener burde hatt mer fokus kan du sette deg ned i sofaen med mobiltelefonen, nettbrettet eller dataen din og skrive om saken i sosiale medier slik at den kan nå ut til andre mottakere som finner saken din like interessant og viktig.

Avslutningsvis konkluderer jeg med at sosiale medier har bidratt til åpenhet blant folket, terskelen for å dele meninger og informasjon er mindre enn det den var tidligere. Samtidig som sosiale medier har bidratt til økt likeverd fordi alle har mulighet til å delta på lik linje i samfunnet ved å bruke sosiale medier som et verktøy til å kommunisere med medmennesker.

 

Tror du at sosiale medier er med på å styrke vårt demokrati? 

Kilder:

 

3 thoughts on “SOSIALE MEDIER OG DEMOKRATI”

  1. Fint innlegg – her synes jeg du har klart å omfavne mye av stoffet som jeg anser som vesentlig for denne oppgaven. Innlegget bærer imidlertid mer preg av referering enn drøfting «for og i mot» når gjelder hvilke konsekvenser utviklingen får for virksomheters egen kommunikasjon. Jeg savner også at du tar med deg noe av deg selv inn i innlegget, hvilke erfaringer har du selv gjort deg rundt bruken av sosiale medier – jeg ville gjerne hørt litt om dette også. Savner også tydeligere referering til pensum i selve innlegget. Flott om du tar med deg dette i fortsettelsen 😉

  2. Spennende, og du viser stor kompetanse her! Det jeg syntes er spesielt interessant er at du velger å sette TV opp mot Internett. Interessant vri, som
    Jeg egentlig ikke har tenkt på selv. Syntes du kan skrevet litt mer fra din egen synsvinkel. Men veldig bra jobbet, Victoria!

Legg igjen en kommentar til Simen B Nielsen n Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *