I en bloggoppgave fra Arne Krokan fikk vi i oppgave å skrive om et valgfritt tema innenfor overvåkningsøkonomi. I den anledning ble vi anbefalt å lese rapporten om overvåkningsøkonomi som ble publisert av Teknologirådet og Datatilsynet (2016), samt en artikkel fra Aftenposten som tar for seg hovedpoengene fra rapporten. I dette innlegget har jeg valgt å legge hovedvekt på hvordan de ulike prosessene av overvåkningen fungerer i praksis.
Jeg har valgt å bruke et sitat fra rapporten «PERSONVERN 2016 TILSTAND OG TRENDER» for å beskrive hva overvåkningsøkonomi er og hva det innebærer:
«Når vi bruker internett er det en lang rekke selskaper som følger med på og samler informasjon om våre preferanser og atferd. Denne informasjonen blir fortløpende kjøpt og solgt på store, internasjonale børser. Internettøkonomien baserer seg på slik sporing, og kan dermed sies å ha blitt en overvåkingsøkonomi. Mengden aktører som overvåker oss fører til en svært nærgående kartlegging av livene våre.» – Tore Tennøe og Bjørn Erik Thon
Ved at bedrifter har mulighet til å kjøpe informasjon om vår atferd på internett resulterer i at bedrifter får en større forståelse om hvordan vi er og hvordan vi handler. Det gjør at de enkelt kan tilby oss tilpasset reklame og innhold.
Hvordan fungerer det egentlig?
Hele prosessen begynner hver gang du går inn på en nettside da begynner selskapene å få informasjon om deg. Det blir opprettet kontakt mellom din nettleser og en annonseserver. Denne serveren gir beskjed til den som eier nettstedet om å fylle inn de annonseflatene på siden med reklame. Deretter sendes det en melding til en annonsebørs med informasjon om deg slik at de som er kjøpere av annonseplasser kan legge inn et bud på deg. Dette er informasjon som geografisk plassering, inntekt, kjønn, antatte interesser, preferanser, sannsynligheten for at du vil kjøpe et spesielt produkt eller tjeneste, IP-adresse og selvfølgelig nettsiden du besøker.
Da de har samlet den nye informasjonen med opplysninger de kanskje hadde fra før lager algoritmer et bud som viser hvor mye man bør legge inn på deg. Den budgiveren med det høyeste budet vinner retten til å vise sin annonse for deg. Hele denne prosessen skjer i løpet av millisekunder. Resultatet av denne prosessen vises på siden av nettstedet du er på i det siden lastes inn.
«If something is free, you’re not the customer, you are the product» – Bruce Schneier
Dette sitatet fra Bruce Schneier beskriver vår situasjon på en god måte. Har du noen gang tenkt på hvorfor Facebook med en enorm markedsandel og makt er gratis? Det har jeg. Da jeg var liten fortalte Pappa meg alltid at ingenting er gratis. Tjenesten Facebook er gratis i den forstand at det ikke koster penger å opprette en profil eller vedlikeholde den, men i stedet for å kreve penger for tjenesten, krever de mengder med informasjon om brukeren. Facebook er ikke gratis, vi betaler med persondata.
Økende bruk av smarttelefoner
Det har blitt en stadig økende bruk av smarttelefoner og apper. I følge rapporten fra Teknologirådet og Datatilsynet har posisjon blitt mer viktig. Ved at selskaper vet hvor du befinner deg og hvor du er til en hver tid kan de enklere finne ut hvem du er som person og hva du er omringet av. Posisjon er en funksjon mange apper og tjenester på smarttelefon benytter seg av. Posisjon har blitt en viktig faktor som et resultat av at vi har telefonen med oss til en hver tid. Videre kan man også koble forskjellige enheter til telefonen som blir omtalt som kroppsnær teknologi. Denne teknologien gjør at de største aktørene blir bedre kjent med oss ved å få tilgang til mer informasjon om livene våre. På den måten kan aktører bruke din posisjon og lage målrettet reklame for deg som befinner deg på et bestemt sted.
Data brokers
Datameglere er de som samler inn informasjon fra sosiale medier, informasjonskapsler, offentlige registre og enkelte selskaper tilbyr tilgang til et kunderegister mot betaling. Den samlede informasjoen blir dannet til en brukerprofil. Denne profilen inneholder hver brukers livsstil og personlighet. All den informasjonen klarer de å samle inn ved hjelp av blant annet dine søk på Finn.no. Her ser de om du søker etter et hus på Vindern eller er på jakt etter en 1-roms leilighet på Manglerud. Ved at vi lagrer gjennom ulike skytjenester tillater man at selskapene har full tilgang til det du har lagret på deres servere som gjør at selskapene kan bruke den informasjonen til det de måtte ønske. Big data-teknologi blir benyttet for å sammensette og analysere resultatene for å gi mest mulig informasjon av hver bruker. Jeg har skrevet et oversiktlig og forståelig innlegg om Big Data dersom du er usikker på hvordan denne teknologien fungerer.
Unngå overvåkning
Det finnes flere verktøy som tillater deg å se hvordan sporingen på nettsiden du er på skjer. Ghostery er et alternativ du kan benytte deg som er et verktøy dersom du benytter deg av Firefox, Chrome, Internet Explorer, Opera, Safari eller på telefon iOS og Android. Tjenesten viser hvilke aktører som sporer deg på den nettsiden du er på med Ghostery kan du også blokkere hver enkelt. Hvor viktig er det egentlig å skjerme seg for overvåkningen? DuckDuckGo.com er en søkemotor du kan benytte deg av dersom du ønsker å være anonym gjennom dine søk. Jeg gjorde et søk av SATS, som jeg forbinder med SATS Elixia treningskjeden. Se hva resultatet ble på de ulike søkemotorene. Hva er egentlig best?
Resultat fra DuckDuckGo.com:
Resultat fra Google.com
Som vist på de to ulike skjermbildene er det nøyaktig samme søkeord, men to helt forskjellige søkeresultater. Dersom du er opptatt av å skjerme deg for overvåkning må du også regne med å bruke mer tid på å formulere søkene dine slik at anonyme søkemotorer før DuckDuckGo.com kan komme med relevante resultater. Eksempelet ovenfor viser at informasjonen du legger igjen på internett ikke kun blir brukt til å selge videre slik at aktører kan markedsføre produkter og tjenester tilpasset ditt behov. Informasjonen du legger igjen blir også brukt til å tilpasse søkene du gjør for å skaffe deg relevant informasjon slik at brukeropplevelsen din blir optimal.
Ville du betalt for en ofte brukt gratistjeneste for å unngå analyse av personopplysninger for å tilpasset reklame? Dette spørsmålet ble stilt i rapporten fra Teknologirådet og Datatilsynet og 52% svarte at de ikke var villige til å betale, det var en liten andel som svarte ja på dette spørsmålet (20%). Hvor mye er de da egentlig villige til å betal. Da blir spørsmålet hvor mye er de villige til å betale?
Selvom det finnes stor skepsis blant overvåkningsøkonomi er det viktig å få frem at alt ikke dreier seg om salg av informasjon for å tilby tilpasset reklame og andre elementer som mange kan oppfatte som forstyrrende. Mye av informasjonen blir også brukt til å gi brukerene en bedre brukeropplevelse.
Hvilke tanker har du om overvåkningsøkonomi og var du klar over at du også er på børsen?
Kilder:
- Personvern, tilstand og trender 2016: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf
- Aftenposten: Få vil betale for å unngå «overvåkingsreklame» på nett (2016):
http://www.aftenposten.no/kultur/Fa-vil-betale-for-a-unnga-overvakingsreklame-pa-nett-12275b.html