Det er ikke lenger slik at man må være til stede for å høre musikk som man måtte på 1700-tallet. Den eneste måten man fikk høre på musikk på 1700-tallet var dersom noen spilte live. I boken til Arne Krokan, det friksjonsfrie samfunn fra 2015 forklarer han at på den tiden var musikk kun en tjeneste som ble borte når de som spilte instrumenter avsluttet å spille. På slutten av 1800-tallet ble fonografen oppfunnet av Thomas Edison som gjorde det mulig å gjenskape musikken uten av noen måtte spille musikken der og da. Ikke lenge etter kom grammofonen og plater som gjorde at musikk ikke lenger var en tjeneste, men et fysisk produkt som ble distribuert og solgt til forbrukere.
Senere kom radioen som endret musikk som et fysisk produkt og gjorde det om til en tjeneste igjen, men denne gangen en immateriell tjeneste. Tidligere da det kun var plater og musikere kunne man ekskludere enkelte fra å ikke oppleve musikken, dette ble umulig med radio. Det var ikke lenger et privat gode å høre på musikk. Dette kaller Arne Krokan for et kollektiv gode som betyr at når musikken kom på radio kunne man ikke lenger ekskludere hvem som kunne høre på musikken som ble sendt og derfor ble det lagt til en avgift som alle som hadde en radio måtte betale (jf. NRK lisensen).
CD var revolusjonerende for oss fordi musikken nå ble digital. «Ved å rippe musikken fra CD-ene kunne den overføres til en datamaskin og siden omkodes til for eksempel MP3 format» (Krokan 2015, 16). MP3 og nedlastningsmuligheter av sanger, gjorde at vi ikke lenger måtte kjøpe et helt album, men vi kunne kjøpe en eller to sanger fra det bestemte albumet.
Utfordringer med digital musikk
Ved at musikken ble digitaliserte førte til flere utfordringer, en av de største utfordringene var ulovlig fildeling. Digital musikk har høy overføringskapasitet som gjorde at det oppstod store juridiske diskusjoner om hva man fikk lov til å gjøre med den digitale musikken. Hvorfor skal folk betale for musikk når den var tilgjengelig på andre måter?
P2P (peer-to-peer) tjenester er et eksempel på hvordan fildeling skapte problemer for musikkbransjen. P2P gjør at du kan finne filer på andre sin datamaskin for så å laste det ned på din egen. Vi alle husker vell LimeWire?
Spotify – nye muligheter
Selv bruker jeg musikktjenesten Spotify til å høre på musikk. Ved at jeg benytter meg av Spotify innebærer det at jeg ikke kjøper og eier musikken jeg hører på, men jeg kjøper meg tilgang til den musikken jeg ønsker. Dersom jeg avslutter abonnementet mitt på Spotify, har jeg ikke lenger tilgang til den musikken jeg hadde.
Spotify bruker informasjonen de får fra brukerne blant annet til å analysere hvilken musikk brukerne faktisk hører på og hvem som deler spillelister med hvem. Dette gir en unik mulighet for nye artister fordi Spotify kan analysere de ulike musikksjangrene og promotere den nye musikken eller artisten til de brukerne som vil ha interesse av å høre om det. På den måten kan Spotify skreddersy tjenestetilbud de mener vil være av interesse for deg. Forklarer Arne Krokan i boken Nettverksøkonomi fra 2013.
Kilder:
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. 1. Utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk